Arabisk نبذة عن داء الص ع
HVA ER EPILEPSI? Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Dette skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Epilepsi er ikke én enkelt sykdom, men et symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til gjentatte epileptiske anfall. Årsaken til epilepsien kan derfor variere fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade i hjernen. I omtrent halvparten av tilfellene klarer en imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall. DE ULIKE ANFALLSTYPENE Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper, kalt generaliserte og fokale, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig kalles generalisert, mens et anfall som starter i ett bestemt område kalles fokalt. ما هو داء الص ع النوبة الص عیة هي تعبیر عن إختالل وظیفي مٶق ت يف الدماغ. هذا سببە اضطراب فجايئ غري منضبط للنشاط الكهربايئ يف قرشة الدماغ. الص ع لیس مرضا واحدا بسیطا ولکنە أعراض لحاالت مختلفة اليشء املشرتك بینها هو أنها تسب ب حدوث نوبات ص عیة متکر رة. لهذا السبب قد تختلف أسباب الص ع من شخص إلی آخر ویمکن القول بأن أسباب حدوث الص ع قد تکون کل أنواع األمراض أو اإلصابات يف املخ. مع ذلك ال یتمکن املرء من إعطاء سبب مٶک د للمرض يف نصف الحاالت تقریبا. مبدأیا یمکن لکل األشخاص أن یتعرضوا لنوبة ص عیة تحت وطأة ضغوطات خاص ة أو عند إصابتهم بأمراض معینة. األشخاص الذین یعانون من الص ع لدیهم عتبة متدنیة للتعرض للنوبات مقارنة بغیرهم ولهذا السبب یکون لدیهم نزعة للتعر ض لنوبات ص ع متکر رة. األنواع املختلفة لداء الص ع ت قس م النوبات الص عیة بصورة عام ة إلی مجوعتین رئیسیتین تسمیان الص ع العام والص ع البؤ ر ي تبعا للمنطقة من الدماغ حیث تبدأ فیها النوبة. النوبة الص عیة التي تبدو وکأنها تنطلق من کامل الدماغ تسمی بالص ع العام بینام ت سم ی النوبة التي تتجل ی يف منطقة معینة من الدماغ بالص ع البؤ ر ي.
GENERALISERTE ANFALL Absenser Kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale. Absensene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Disse anfallene sees oftest hos barn. Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) Pasienten mister bevisstheten, faller, stivner først til i kroppen for deretter å få kramper både i armer og ben. Under anfallet vil pustebevegelsene stanse midlertidig, det kan komme fråde fra munnen og av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring. Myoklone anfall Kortvarige rykninger av et par sekunders varighet oftest i armene og skuldrene. Kan typisk utløses lettere ved bevegelser. Atoniske anfall Pasienten mister helt plutselig all kraft i kroppen og faller sammen. Skade i forbindelse med det plutselige anfallet forekommer og kan være alvorlige, men anfallene er oftest kortvarige. العام ع الص نوبات الغیبوبة حاالت ما متابعة عن ویتوق ف قصیرة لفرتات الوعي املریض فیها یفقد حاالت هي وقد فقط ثوان لعدة الغیبوبة نوبات تستمر ي خاطب. عندما یرد وال بە یقوم عند النوبات هذە مثل تظهر الغالب يف یومیا. مرات عد ة املریض تصیب األطفال. (GTK) امل ع م م اإلرتعايش التوترى ع الص یصاب ثم ومن عام عضيل تصل ب ویصیبە ویسقط الوعي املریض یفقد بشکل التنفس حرکات تتوق ف النوبة أثناء والرجلین. الذراعین يف بتشنجات املریض مع یحدث قد األحیان بعض ويف الفم من زبد یخرج ا ورب مٶق ت إراديین. ال وتغوط تبو ل العضيل الر م ع ي ع الص نوبات تصیب ما وغالبا ثانیتین قرابة تستمر األجل قصیرة إرتعاشات عن عبارة هي ببعض القيام هو هو العادة يف النوبات هذە يحف ز ما والکتفین. الذراعین الخفيفة. الحركات ت و ت ر) و ن بد ع )ص الو ن ائ ع الص نوبات قد هذە الفجائیة النوبة أرضا. وینطرح قواە کامل فجايئ بشکل املریض یفقد يف تدوم ذاتها بحد النوبات ولکن خطیرا یکون قد رضر إحداث إلی تٶدي قصیرة. لفرتة األحیان أغلب FOKALE ANFALL Fokale anfall uten påvirkning av bevisstheten Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst eller frykt. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart. Pasienten kan derfor følge med på det som skjer og også fortsette en samtale under anfallet. Fokale anfall med påvirkning av bevisstheten Også disse anfallene kan variere svært i utforming. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten er redusert, men dette kan være i svært varierende grad. Pasienten blir typisk fraværende, stopper ofte å snakke, kan for eksempel fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, svelge, repetere om og om igjen ting de holder på med eller de kan reise seg og gå litt planløst rundt. Dette er den vanligste anfallstypen ved epilepsi. Fokale anfall med sekundær generalisering Alle fokale anfall både med og uten påvirket bevissthet kan gå over i et generalisert anfall, oftest et GTK anfall. Svært mange av de GTK anfall man ser er nettopp sekundært generalisert. البٶریة النوبات الوعي علی تٶثر ال التي البٶریة النوبات سبیل فعلی منها. تبدأ التي الدماغ ملنطقة تبعا تجلیها يف النوبات هذە تتباین يف غریب شعور واحدة ید يف إرتعاش شکل علی النوبات تکون قد املثال أعراض الناس بعض علی تظهر الصدر. إنقباض أو رائحة غریب مذاق الساق أن هو النوبات من النوع هذا يف املشرتك الجانب الرهبة. أو کالقلق نفسیة حولە من یجري ما یتابع أن املریض یستطیع لهذا وعیە. علی یبقی املریض النوبة. إب ان اآلخرین مع التحادث يف یستمر وأن الوعي علی تٶثر التي البٶریة النوبات هذە بین املشرتك اليشء تجلیها. طریقة يف کثیرا تتباین قد النوبات هذە يف جدا. متفاوتة بدرجات یکون قد التدن هذا ولکن الوعي تدن هو النوبات أن املثال سبیل علی یمکنە الکالم عن یتوقف هامئا املریض یصبح الحالة هذە األخری تلو املر ة یکر ر یبلع شفتیە یبلل مضغ بحرکات یقوم مالبسە س یتحس هو ع الص من النوع هذا هدف. بال املکان يف ویدور ینهض أو بها یقوم أشیاء شیوعا. األکرث النوع ثانوي تعم م مع بٶرية نوبات ع ص إلی تتحو ل ال أم متأثرا الوعي کان سواء البٶریة ع الص نوبات أنواع کل.GTK امل ع م م اإلرتعايش التوترى ع الص نوبات إلی األحیان أغلب ويف عام معممة. ثانوية نوبات هي املرء یراها التي GTK ال نوبات من کبیر عدد
Status epilepticus En sjelden gang ser man at et epileptisk anfall ikke stopper, eller starter opp igjen rett etter at det foregående er avsluttet. Denne tilstanden kalles status epilepticus. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse. Hvilke undersøkelser er aktuelle? Utredningen starter med en grundig undersøkelse hos nevrolog, evt. barnelege med spesialkunnskap om epilepsi, der en går nøye går gjennom anfallene og pasientens sykehistorie for øvrig. De to sentrale, supplerende undersøkelsene er EEG og MR. EEG Første undersøkelse er oftest en EEG undersøkelse der en ved hjelp av elektroder festet til hodebunnen registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ofte er det nødvendig med gjentatte registreringer og også registrering etter en natt uten søvn hvis man ikke fanger opp unormal, epileptisk aktivitet første gang. I enkelte tilfeller kan man gå videre med langtidsregistreringer av EEG som også inkluderer samtidig video for nærmere anfallsobservasjon. Magnettomografi (MR) Dette er en undersøkelse der man tar snittbilder av hjernen i ulike plan. MR undersøkelsen er meget nøyaktig slik at selv små forandringer i hjernen kan sees på bildene. الحال ة الص عي ة يف بعض املر ات النادرة یلحظ املرء بأن اإلختالجات الص عیة تستمر بال توقف أو تتواىل النوبات الواحدة تلو األخرى. ت سمی هذە الحالة بالحال ة الص عي ة epilepticus).(status هذە حالة خطیرة تستدعي اإلدخال الفوري إلی املستشفی. ما هي الفحوصات املناسبة للکشف عن املرض تبدأ عملیة املسح الطبي بإجراء فحص دقیق عند أخصايئ األمراض العصبیة أو عند طبیب أطفال لدیە معرفة معمقة بداء الص ع حیث یتم معاينة النوبات والتاریخ املريض للمریض بدقة. الفحصان املرکزیان املتم امن هام تخطيط الدماغ الكهربايئ (EEG) والتصویر بالرنین املغنطیيس.(MR) تخطيط ك ه ر ب ي ة الد م اغ (EEG) الفحص األويل الذي یجری هو يف العادة تخطيط ك ه ر ب ي ة الد م اغ حیث یتم قیاس النشاط الکهريب للدماغ بواسطة مساري کهربائیة )ألکرتودات( تلصق بفروة الرأس. يف أغلب األوقات یکون من الرضوري قیاس النشاط الکهريب مرات متکر رة وکذلك قیاسە بعد لیلة یبقی فیها املریض بدون نوم يف حال عدم متکن الفحص من تسجیل نشاط غیر عادي ص عي يف املر ة األولی. يف بعض الحاالت املنفردة یمکن للمرء أن یلجأ أیضا إلی قیاس النشاط الکهريب للدماغ لفرتة طویلة ويف نفس الوقت یلجأ إلی تصویر املریض بالفیدیو من أجل رصد النوبات عن کثب. التصویر بالرنین املغنطیيس (MR) هذا فحص یتم خاللە تصویر مقاطع يف الدماغ علی مستویات مختلفة. التصویر بالرنین املغناطیيس دقیق جدا بحیث یمکن رٶیة حتی التغی رات الطفیفة يف الدماغ يف الصور. Andre undersøkelser Cerebral computertomografi (CT) er en annen måte å fremstille snittbilder av hjernen på. I noen tilfeller kan CT benyttes i stedet for, eller som supplement til MR. Andre undersøkelser som benyttes i spesielle tilfeller er undersøkelser av hjernens blodgjennomstrømning (SPECT) eller energiomsetning (PET). Det kan også en sjelden gang være aktuelt å undersøke spinalvæsken ( ryggmargsprøve ) eller se etter spesifikke genetiske markører når man leter etter årsaken til epilepsien. Nevropsykologisk testing gjøres også hos enkelte for å se om blant annet funksjoner som hukommelse og konsentrasjon er påvirket av epilepsien. BEHANDLING Behandling av epilepsi kan deles i tre punkter 1 Anfallsforebyggende tiltak I mange tilfeller kan opptreden av epileptiske anfall tilbakeføres til spesielle anfallsutløsende forhold som f.eks. søvnmangel, lite mat, stort alkoholforbruk eller psykisk stress. Det er viktig at hver pasient nøye ser om det kan være forhold av betydning for anfallsutløsning nettopp hos ham eller henne, idet dette kan gi mulighet til anfallsforebygging uten bruk av medisiner. فحوصات أخری تصویر الدماغ الطبقي (CT) هو طریقة أخری لتصویر مقاطع من الدماغ. يف بعض الحاالت یمکن استخدام تصویر الدماغ الطبقي بالکمبیوتر بدال عن التصویر بالرنین املغناطیيس أو کوسیلة متم مة لە. الفحوصات األخری التي تستخدم يف بعض الحاالت الخاصة هي فحص تدف ق الدم إلی الدماغ )تصویر طبي بأشعة جاما (SPECT أو فحص قیاس نسبة الطاقة )التصوير املقطعي باإلصدار البوزيرتون.(PET يف بعض الحاالت النادرة قد یلزم فحص سائل النخاع الشوکي ) الب ز ل الق ط ن ي ( أو البحث عن واصامت جینیة محد دة عند البحث عن سبب اإلصابة بداء الص ع. کام ی جری اختبار عصبي نفسان لبعض األشخاص إلكتشاف ما إذا كانت بعض الوظائف مثل الذاکرة والرتکیز متأثرة بداء الص ع. العالج یمکن تقسیم عالج الص ع إلی ثالثة نقاط. 1. تدابیر مضادة للنوبة الص عی يف الکثیر من الحاالت یمکن للمرء أن یعید حدوث النوبات الصعي ة إلی ظروف خاصة محفزة لنوبات الص ع مثل قل ة النوم قل ة األکل تناول کمیات کبیرة من املرشوبات الکحولیة أو التوتر النفيس. من املهم أن یتحر ی کل مریض بدقة عن الظروف التي رب ا تتسم باألهمیة بالنسبة إلی عملیة تحریض النوبات عند املریض أو املریضة نظرا ألن هذە قد متکن املرء من منع حدوث النوبات بدون اللجوء إلی األدویة.
2. Medikamentell behandling Valg av medikament vil avhenge av pasientens anfallstype, ikke sjelden kan det være nødvendig å prøve seg frem over noe tid for å finne det preparatet som har best virkning. Det opptrer meget sjelden alvorlige bivirkninger ved bruk av antiepileptika og medisinene er gjennomgående ikke vanedannende. Blant de mer vanlige bivirkninger er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektendringer, endret hårvekst og kvalme (dette vil særlig være en bivirkning i begynnelsen av behandlingen). Det er imidlertid store individuelle forskjeller. Bivirkningene går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år. Først etter 3-5 år uten anfall kan en vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med individuell vurdering. 3. Kirurgisk behandling For en liten gruppe pasienter kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk. 2. العالج باألدویة سیعتمد إختیار الدواء علی نوع النوبات التي تحدث عند املریض ولیس باألمر النادر أن یقوم املریض بتجریب الدواء ملد ة من الزمن من أجل العثور علی الدواء ذو التأثیر األفضل. من النادر جدا حدوث تأثیرات جانبیة خطیرة کنتیجة إلستخدام األدویة املضادة للص ع واألدویة بشکل عام ال تسبب اإلدمان. التأثیرات الجانبیة الشائعة لألدویة هي اإلحساس بالتعب ظهور رد ات فعل تحس سیة طفح جلدي حدوث تغی رات يف وزن الجسم تغیر يف منو الشعر والغثيان )هذا األخیر هو تأثیر جانبي یظهر بشکل خاص يف بدایة العالج(. ولکن التأثیرات الجانبیة تختلف بشکل کبیر من فرد إلی آخر. يف العادة تزول التأثیرات الجانبیة عندما یغیر املرء الدواء. یجب الحرص علی تناول الدواء املضاد للص ع بإنتظام وعلی مدی عد ة سنوات. فقط بعد مرور من ٣ ٥ سنوات دون اإلصابة بنوبات ص عية یمکن للمرء أن یفکر بالتوقف عن تناول األدویة ولکن من الرضوري أن یتم تقییم الحالة بصورة فردیة. 3. العالج الجراحي عند مجموعة صغیرة من املرضی قد یلزم استئصال املنطقة املسب بة للنوبات جراحیا. KAN MAN LEVE NORMALT MED EPILEPSI? Prognosen vil avhenge av årsaken til epilepsien. Gjennomgående kan man si at 60-70% av alle med epilepsi kan gjøres anfallsfrie. Barn med absenser har en god prognose og opptil 80% oppnår anfallsfrihet. Ved GTK anfall regner en med at 60% kan gjøres anfallsfrie ved enkel medikasjon og blant pasienter med fokale anfall med nedsatt bevissthet blir grovt sett ca 1/3 anfallsfrie, 1/3 blir betydelig bedre, mens 1/3 fortsetter å ha en del anfall. Selv om en del personer med epilepsi ikke blir helt anfallsfrie, klarer de fleste seg bra, kan ta vanlig utdannelse og delta i arbeidslivet på lik linje med alle andre. FØRSTEHJELP VED EPILEPTISKE KRAMPEANFALL 1. Vær rolig. Ta tiden på anfallet. 2. Pass på at personen ikke skader seg under anfallet. 3. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier. Legg gjerne personen i stabilt sideleie. 4. Ring 113 om krampene ikke har gitt seg innen 5 minutter, eller om de starter igjen før personen våkner..1.2.3.4 هل یمکن للمرء أن یعیش حیاة طبیعیة وهو مریض بداء الص ع ستعتمد توقعات سیر املرض علی سبب الص ع نفسە. بشکل عام یمکن للمرء القول أن ە باإلمکان مساعدة ما بین ٦٠ ٧٠ % من مرضی الص ع علی التخلص من النوبات بصورة نهائیة. توقع سیر املرض بالنسبة إلی األطفال الذین یعانون من الغي ب ة الص عي ة هو جید و ٨٠ % تقریبا منهم یتخل صون من النوبات نهائیا. يف حاالت الص ع التوترى اإلرتعايش امل ع م م GTK یتوقع املرء مساعدة ما يقرب من % ٦٠ من املرضی علی التخل ص من النوبات بصورة نهائیة بإستخدام عقاقیر بسیطة وبین املرضی الذین یعانون من النوبات البٶریة املصحوبة بستوی وعي متدن یتخلص ما یقرب من ثلث املرضی من النوبات و ثلث آخر تتحس ن حالتهم بشکل کبیر بینام یستمر الثلث األخیر باملعاناة من بعض النوبات. صحیح أن بعض األشخاص املرضی بالص ع ال یتخلصون من النوبات إال أن معظمهم تسیر أمورهم علی ما یرام ويكون بإستطاعتهم متابعة الدراسة و املشاركة يف حیاة العمل إسوة باآلخرین. اإلسعافات األوليةأثناء نوبة الصع کن هادئا وقس مد ة النوبة. قم با یلزم کي ال یٶذي الشخص نفسە أثناء النوبة. عند إنتهاء التشنجات فإن ە من املهم أن یتأک د املرء من أن املجاري التنفسیة مفتوحة. من املحب ذ أن تضع الشخص يف الوضعیة الجانبیة املستقر ة. أتصل بالرقم ١١٣ يف حال عدم توقف التشنجات خالل ٥ دقائق أو إذا بدأت التشنجات مر ة أخری قبل إسرتداد الشخص لوعیە FØRSTEHJELP VED FOKALE ANFALL vær rolig, sørg for at personen ikke skader seg selv. bli ved personen til han har gjenvunnet full bevissthet og klarer seg selv. اإلسعافات األوليةأثناء النوبات البٶریة کن هادئا وقم بالالزم کي ال یٶذي الشخص نفسە. أبقى بجانب الشخص إلی أن یسرتد وعیە بشکل کامل ویتمکن من تدب ر أمورە بنفسە.
Det finnes en egen interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi og deres pårørende Norsk Epilepsiforbund (NEF) er en landsomfattende interesseorganisasjon med ca 5500 medlemmer. Organisasjonen ble stiftet i 1974. Gjennom de mange lokalforeningene/fylkeslagene kan du møte mennesker i samme situasjon som deg selv. Her møtes voksne, ungdom og barn og deres foreldre. For de fleste er denne kontakten en svært god støtte i hverdagen. NEF har en egen barne- og ungdomsorganisasjon, NEFU. HVA GJØR NEF? NEF tar sikte på å: være rådgiver for mennesker med epilepsi og deres pårørende arbeide kontinuerlig overfor sentrale og lokale myndigheter for å bedre tilbudene til mennesker med epilepsi. Informere om epilepsi Utgi brosjyrer, tidskrift og bøker som sprer kunnskap om epilepsi Danne selvhjelpsgrupper Støtte epilepsiforskningen i Norge Målet er ikke nådd før hvert menneske med epilepsi kan fungere i forhold til sine personlige forutsetninger vi kan leve i et samfunn hvor epilepsi er alminneliggjort توجد منظمة خاصة ترعى مصالح األشخاص الذین یعانون من داء الص ع وذویهم اسمها رابطة داء الص ع الرنویجیة (NEF). Norsk Epilepsiforbund رابطة داء الص ع الرنویجیة هي منظمة ترعى مصالح اعضاءها عىل صعيد الرنويج والبالغ عددهم 5500 شخصا تقريبا. تأس ست املنظمة يف عام ١٩٧٤. عرب جمعیاتها املحلیة العدیدة أو جمعیاتها علی مستوی املقاطعة یمکنك أن تلتقي بأشخاص لهم وضع مشابە لوضعك. ففي هذە الجمعیات یلتقي الکبار والشباب واألطفال وآبائهم ببعضهم البعض..بالنسبة ملعظم هٶالء یشکل هذا اإلتصال دعام کبیرا لهم يف الحیاة الیومیة لرابطة داء الص ع الرنویجیة فرع خاص باألطفال والشباب اسمە.NEFU ماذا تفعل رابطة داء الص ع الرنویجیة تهدف رابطة داء الص ع الرنویجیة إلی: تقدیم اإلستشارة لألشخاص الذین یعانون من داء الص ع وذویهم العمل بإستمرار إزاء السلطات الوطنیة واملحلیة من أجل تحسین العروض املقدمة ملرضی الص ع نرش املعلومات حول داء الص ع. إصدار الکتیبات والدوریات والکتب التي تهدف إلی نرش املعارف حول داء الص ع. تأسیس مجموعات املساعدة الذاتیة. دعم األبحاث يف مجال داء الص ع يف الرنویج. لن تبلغ الرابطة أهدافها قبل أن یتمکن کل شخص یعان من الص ع من أداء وظیفتە وفقا ملٶهالتە الشخصی ة. أن نتمکن من العیش يف مجتمع ی عترب فیە داء الص ع أمرا عادیا.
Kontaktinformasjon: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7 0154 Oslo +47 22 47 66 00 nef@epilepsi.no www.epilepsi.no معلومات االتصال رابطة داء الص ع الرنویجیة Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7 0154 Oslo + 47 22 47 66 00 nef@epilepsi.no www.epilepsi.no Design og trykk: konsis.no, 136975